Vi fornyer nettsiden

I forbindelse med fusjonen mellom Fabeko, Betongfokus og Betong Norge - Betongelementforeningen jobber vi nå med å fornye vår nettside. Takk for tålmodigheten.

Fakta om betong

Betong er robust, med lite behov for vedlikehold gjennom konstruksjonens levetid. Betong brenner ikke, tåler fuktighet, råtner ikke og kan resirkuleres eller ombrukes.  Med betong kan du bygge industrielt og effektivt, uten overforbruk av materialer.

Samfunnet er avhengig av materialet som brukes til å skape broer, tuneller, havner, flyplasser og bygninger. Arkitekturen og teknikken har uendelige muligheter med betong,  takket være dens høye styrke, formbarhet og fleksibilitet. Mulighetene begrenses egentlig bare av vår egen fantasi.

Hvorfor velge betong? Her har du 6 gode grunner:

Bærekraftig betong

Fra et miljøperspektiv har betong mange fordeler

  • Betong kan resirkuleres og ombrukes i det uendelige, den har sitt opphav i vann, sand og stein og er et materiale fra naturen.
  • Betong gir energieffektive hus. Den har høy kapasitet til å lagre overskuddsvarme på varme dager, som brukes på kalde netter.
  • Betong har en levetid på minst 100 år, og krever et minimum av vedlikehold.
  • Betong inneholder ikke stoffer som er helse- eller miljøfarlige.
  • Klimagassen karbondioksid (CO2) slippes ut ved produksjon av sement, utslippene fra sementproduksjonen går gradvis ned og vil bli mer enn halvert fra 2024.
  • Betong absorberer karbondioksid fra miljøet gjennom hele livssyklusen, og kan ta opp så mye som 25% av utslippet fra da sementen ble produsert
  • Betongbyggeriet er et trygt valg, det gir en klimasikker konstruksjon med lang levetid og lavt energiforbruk til oppvarming og kjøling.
  • Med klimaforbedret betong kan man redusere klimagassutslippene, smarte betongbygg har lavere utslipp av klimagasser i byggefasen og over byggets levetid enn andre materialer.
  • Betongelementindustrien har et mål om å være utslippsnøytral over et byggs levetid fra 2030, vi tror også at betongbyggeriet kan bli klimapositivt før 2050.

A-Å om betong

Armert betong

Armert betong får man når man legger stenger av stål i forskalingen, som gjør at betongen tåler strekkrefter. Betong tåler mye trykk, men ikke strekk. Ved å legge inn armering tar stålet strekkpåkjenningene.

Herunder finnes fire typer armering:

  • Slakkarmering: Armeringsstål som støpes inn i betongkonstruksjoner uten å bli påført ytre krefter.
  • Spennarmering: Armeringsstenger eller vaier som strekkes og spennes opp før de festes til betongen.
  • Kamstål: Armeringsstang med kammer på overflaten stilt skrått eller vinkelrett på lengden, som gir ekstra god forankring til betongen.
  • Fiberarmering: Tråd- eller stangformede armeringsfibre som blandes inn i betongen. Lengden på hvert fiber er 5–10 cm, og bidrar til god heft i betongen.

Betong

Som nevnt er betong verdens mest brukte byggemateriale. Det består av vann, sement, tilslag og tilsetninger. Tilslag er et samleord for sand, stein og pukk. Når man blander vann og sement, dannes det som kalles sementlim. Det fyller ut hulrommet mellom tilslaget. Sementen reagerer kjemisk med vann, og herdes til en hard masse. Ofte brukes også tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer. Støping og bearbeiding må gjøres få timer etter blanding, slik at betongen kan formes.

 

Ulike typer betong:

  • Normalbetong: Betong med densitet mellom 2000 kg/m³ og 2600 kg/m³.
  • Lettbetong: Betong med densitet under 2000 kg/m³.
  • Tungbetong: Betong med densitet over 2600 kg/m³.
  • Høyfast betong: Betong som har høyere fasthet enn B55.
  • Magerbetong: Betong med lavt sementinnhold og prøvefasthet mellom 5 og 15 MPa.
  • Fet betong: Betong med høyt innhold av sement.
  • Ferdigbetong: Betong framstilt utenfor byggeplassen, som leveres i fersk tilstand.
  • Prefabrikkert betongelement: Betongelement som er støpt og herdet på et annet sted.
  • Sprøytebetong: Betong som blir sprøytet med høyt trykk på en annen overflate.
Tilsetningsstoff

Tilsetningsstoffer er materialer som tilsettes betong under blanding i små mengder i forhold til sementmengden for å endre egenskapene til fersk eller herdnet betong.

 

Tilslag

Hovedbestanddelen i betong er sand og steinmaterialer, og kalles tilslag. Ofte er så mye som 60–75 % av den ferdige betongen tilslag. Tilslag kan være naturlige materialer, kunstig eller av resirkulert byggemateriale. Fint tilslag har en kornstørrelse lik eller mindre enn 4 mm. Grovt tilslag har en kornstørrelse lik eller større enn 4 mm.

 

V/C-tall

V/C-tall er forholdstallet mellom vann og sement i en betongblanding. Det beskriver mengdeforholdet mellom vanninnhold og sement i fersk betong.

Flygeaske

Flygeaske er et fint pulver bestående av hovedsakelige runde partikler, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støvpartikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. Dette pulveret har pozzolane egenskaper. Pozzolan blandet med kalk har egenskaper som sement, og ble brukt som bygningsmaterialer av romerne i oldtiden. Det brukes fortsatt i dag som et bindemiddel, spesielt i utviklingsland, ved produksjon av blokker og mørtel. Pozzolan brukes også som tilsetning til sement, og bidrar til økt tetthet og styrke. I Norge er silikastøv fra ferrosilisiumindustrien mye brukt til dette formålet.

Flygeaske gjør betongen lettere, og reduserer energibruken under produksjon av sement, dette reduserer utslippene av CO₂.

Hydratisering

Hydratisering er en betegnelse for de kjemiske reaksjonene som skjer mellom sement og vann når disse blandes og som gjør at blandingen går over til å bli en fast masse.

Hydraulisk bindemiddel

Et hydraulisk bindemiddel er et bindemiddel som herder gjennom en kjemisk reaksjon når det blandes med vann. De mest brukte bindemidlene som brukes i dag er hydrauliske, som gips, hydraulisk kalk og portlandsement.

Injeksjonsstoffer

Injeksjonsstoffer er stoffer som tilsettes mørtel som skal brukes til injisering. Injeksjonsstoffene kan ha mange oppgaver; det reduserer blant annet separasjonen av massen og øker mørtelens evne til å flyte ut og ekspandere. Stoffene består derfor ofte av blandinger av flere typer tilsetningsstoffer.

Karbonatisering

Karbonatisering oppstår når betong er i kontakt med luft som sprer seg inn i betongen. Det oppstår en kjemisk reaksjon der betongen reagerer på karbondioksidet i luften, og det dannes kalsiumkarbonat. Betong har vanligvis høy pH-verdi som beskytter armeringen. Ved karbonatisering synker pH-verdien hvilket kan føre til korrosjon på armeringsstålet. Når stålet ruster, utvider det seg og betongen kan sprekke.

Lettbetong

Lettbetong er, som navnet sier, en type betong med lav egenvekt. Dette skyldes at betongens tetthet er lavere enn hos vanlig betong. Lettbetongen kan brukes til det meste, og den tåler både fukt og varme. Den lave vekten gjør også at lettbetong er lett å transportere.

Mørtel

Mørtel er en blanding av vann, bindemiddel og tilslag. Når det er ferskt er det formbart, men blir til et fast materiale når bindemiddelet herder. Innen betongfaget er mørtel en forkortelse for sementmørtel. Innen murerfaget brukes uttrykket mørtel i en videre betydning.

Naturlig sement

Naturlig sement fremstilles av en råvare som blandes naturlig. Eksempler kan være pozzolan eller leirholdig kalkstein. Produktet brennes på lave temperaturer mellom 800–1100 grader. Ornamenter og fasader på bygg fra 1850–1914 er ofte laget i naturlig sement.

Permeabel betong

Permeabel betong er en type betong med spesielt høy vanngjennomtrengelighet. Dette gjør at overflatevann kan dreneres gjennom betongen, og dermed bort fra bybildet. Betongen har styrken til å tåle vekten fra trafikk og er derfor et godt alternativ i urbane miljøer. Permeabel betong bidrar til å løse utfordringer som bare vil bli større i fremtiden, for eksempel overvann som følge av kraftig uvær. Betongen filtrerer også vannet som renner gjennom, slik at ikke forurensede stoffer blir med ned i jorden.

Portlandsement

Portlandsement er et hydraulisk bindemiddel som fremstilles ved at portlandklinker og gips males sammen til et fint pulver. Portlandsement er verdens mest brukte sementtype, og det vi nordmenn flest kjenner som den sementen som benyttes til å lage betong.

Sement

Sement er et hydraulisk bindemiddel. Et finmalt uorganisk materiale som blandet med vann danner et sementlim- eller pasta. Sementlimet størkner og herdner gjennom hydratiseringsreaksjoner- og prosesser. Etter herding beholder det sin fasthet og stabilitet, også under vann. Materialene er som regel gips, kalk, pozzolan eller portlandsement. For betong brukes oftest portlandsement.

Sement brukes oftest til å fremstille betong og mørtel.

 

Portlandssement

Portlandsement er et hydraulisk bindemiddel som fremstilles ved at portlandklinker og gips males sammen til et fint pulver. Portlandsement er verdens mest brukte sementtype, og det vi nordmenn flest kjenner som den sementen som benyttes til å lage betong.

 

Naturlig sement

Naturlig sement fremstilles av en råvare som blandes naturlig. Eksempler kan være pozzolan eller leirholdig kalkstein. Produktet brennes på lave temperaturer mellom 800–1100 grader. Ornamenter og fasader på bygg fra 1850–1914 er ofte laget i naturlig sement.

Tilsetningsstoff

Tilsetningsstoffer er materialer som tilsettes betong under blanding i små mengder i forhold til sementmengden for å endre egenskapene til fersk eller herdnet betong.

Tilslag

Hovedbestanddelen i betong er sand og steinmaterialer, og kalles tilslag. Ofte er så mye som 60–75 % av den ferdige betongen tilslag. Tilslag kan være naturlige materialer, kunstig eller av resirkulert byggemateriale. Fint tilslag har en kornstørrelse lik eller mindre enn 4 mm. Grovt tilslag har en kornstørrelse lik eller større enn 4 mm.

V/C-tall

V/C-tall er forholdstallet mellom vann og sement i en betongblanding. Det beskriver mengdeforholdet mellom vanninnhold og sement i fersk betong.

Lurer du på noe? Ta kontakt med oss!

Motta nyhetsbrev?

Motta nyhetsbrev?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: